Bjerkli gård ble etablert med eget gårds- og bruksnummer i 1935. Fiskeren Osvald Johansen kjøpte gården som ble skilt ut fra eiendommen Ytre Marvik. I 1937 giftet han seg med sin Edda, og de startet etableringen på Bjerkli. Det første lille fjøset rommet ku og kalv, samt 6-7 sauer. Den første sommeren ble 5 mål ryddet for bjørkeskog - med øks, hakke og spade. 25 kubikk med stein ble fraktet bort i trillebår. Edda stelte i fjøset, og Osvald drev ved siden av nyrydningen fiske med en spisse. Arbeidet var hardt, men utkomme var det til å fostre 4 barn fra 1937 til 1944. I mellomtiden hadde tyskerne inntatt Norge.

På tross av rasjonering under krigsårene klarte folket på Bjerkli seg godt, i likhet med andre bønder og småbrukere som var sjølforsynte med det meste. Det største problemet var mangelen på mel til brød. I 1944 besto gården av 2 kyr, noen sauer, høner og et føll, det siste anskaffet like før evakueringen. Den 12. november 1944 ble familien ført med MS "Allianse" til Tromsø. Herfra ble de fraktet videre til Grønning i Vesterålen, der de bodde fram til våren 1946.

Sommeren 1945 reiste Osvald sammen med noen andre unge menn fra bygda tilbake til Straumfjord. Her møtte de et mistrøstig syn, alt var brent ned - livsverk lå i ruiner. Det var bare å starte på nytt. I løpet av høsten og vinteren ble flere våningshus i bygda reist på dugnad, og våren 1946 kom Edda og barneflokken, som nå var øket til 5, tilbake fra Grønning. Høsten 1947 sto et fjøs med plass til flere dyr enn førkrigsfjøset ferdig reist. På begynnelsen av 1950-tallet Osvald kjøpte en liten sjark ("Bamse") og drev fiske mens Edda styrte gården.

1. mars 1954 startet driften av et meieri i Sørkjosen. Bjerkli hadde nå 3 kyr og leverte melka til meieriet. Etter hvert ble sjarken solgt og gårdsbruket ble eneste næringa. Det ble nå behov for mere dyrka mark og maskiner måtte tas i bruk. I starten fikk Osvald hjelp av sine brødre Martin og William Pedersen, mellom andre. Martin var lastebileier, hans amerikanske vidunder - en Fargo, ble brukt til å pløye deler av jorda. William kunne bidra med en beltetraktor. Etter at sjarken ble solgt, ble en tohjuls-traktor anskaffet. Men fremdeles var det bruk for mange flittige hender, ungene på gården og andre ungdommer i fjorden har plukka og ført bort tonnevis med stein opp gjennom åra.

Høsten 1955 la gården om til geitdrift. Besetningen ble gradvis økt, og i 1957 ble 20 geiter kjøpt fra Balsfjord. På Bjerkli var det nå 50 melkegeiter, og gården var Nordreisas største leverandør av geitmelk. I 1963 ble fjøset påbygd og nye siloer oppført. Besetningen ble utvidet og det ble behov for mer nydyrking. I 1965 hadde den 160 dekar store eiendommen 80 mål dyrka mark. Med såpass mye dyrka mark var firehjuls-traktoren som ble innkjøpt i 1962 til uvurderlig hjelp. Fjøset ble utvidet i 1967, og som det første bruket i fjorden fikk nå gården melkemaskin. Melkemaskinene på denne tida var først og fremst beregna på kyr. Osvald mente den var uegna for geiter, og først i 1977 var melkinga for hånd historie.

I 1973 var Osvald Bjerkli (se noter) 63 år og det var på tide å forberede generasjonsskifte på gården. Eldstesønnen Halvor som hadde etablert seg med kona Ingrid og to barn i New York, kom over atlanteren for å overta gården. En ny tomt ble tinglyst på Bjerkli og et nytt våningshus oppført. Gården ble utover 1970-tallet drevet av far og sønn i fellesskap. I 1975 ryddet Halvor de siste målene for dyrking på eiendommen, nye 30 mål ble dyrket på leid jord. I noen år fra midten av tiåret samarbeidet gården med Halvors bror Oddvar, som hadde startet opp med kyr på Hysingjord i Reisadalen. De delte på maskinutgiftene og effektiviserte høyonna gjennom samarbeidet.

På slutten av 1970-tallet ble det opprettet husdyrkontroll i regi av meieriene. Mer intensiv drift og større krav til kvalitet førte til at ting som fórverdi, fett- og celletall på melka ble viktigere. Med veiledning fra landbruksmyndigheter og Norske Meierier kunne gården levere elitemelk. En forsøksring som ble starta opp i Nordreisa var også viktig for gården. I 1992 utgjorde Bjerkli gård 2 årsverk, i tillegg til geitene hadde gården 40 vinterfóra sauer. Nå var 108 mål av eiendommen jordbruksareal, i tillegg innleid jord.

Rundballene gjorde sitt inntog på Bjerkli på begynnelsen av 1990-tallet. En maskinring som besto av bønder i fjorden investerte i en rundballepresse og annet utstyr. Høyonna, som i starten varte fra begynnelsen av juli til langt ut i august, ble nå kortet ned til det halve - med dobbelt så mange dyr på gården.

Rundt 1980 ble det også opprettet en avløserring i Straumfjord. Ferie, som var et ukjent begrep på gården tidligere, ble nå gjort mulig. Hver bonde fikk 30 dager med avløsning i året av Jan Simonsen, Straumfjord. Han har nå gjennom 25 år vært en trofast og kjærkommen mann på gårdene i bygda.

I 2003 ble et nytt tilbygg på fjøset oppført. Melkestall med plass til 18 geiter kom til, og med det et datastyrt melkeanlegg. Moderne brannvarslingsutstyr ble innstallert, og det ble nå mulig å videoovervåke geitene i kritiske perioder (kjeing, utbrudd av jurbetennelse) via en monitor i kontoret i driftsbygningen. I 2004 ble siloilegginga effektivisert - en tråkkemaskin ble kjøpt inn. Bruk av apostlenes hester i siloen var en saga blott.

Dette året skjedde også et nytt generasjonsskifte på Bjerkli. Pål Halvor Bjerkli, yngste sønn på gården, tok over drifta. Sammen med Wenche, de tre barna Johanne, Isak og minstebarnet Hedda fører han arven videre oppå bakken på Bjerkli.