Melkeproduksjonen på Bjerkli startet opp for alvor i 1954. Dette året fikk Nordreisa sitt eget meieri. Meieriet i Sørkjosen gjorde det mulig for bøndene i kommunen å starte med større drift. I starten var det Edda Bjerkli som hadde ansvaret for melkinga. Melka ble fylt på spann, og fraktet til melkerampen ved veien for hånd, sommerstid i en "melkevogn" og vinterstid på en slede. Dette var et tungt slit, så da melkemaskinen ble tatt i bruk i 1977, var det et stort framskritt.

I dag har Bjerkli et moderne produksjonsanlegg, og som medlemmer av TINE leveres melka kun dit. Gården har et nært samarbeid med TINE´s rådgiver, som bistår med faglig kompetanse der det måtte trenges. Rådgivningen står sentralt i drifta, gården har stor nytte av innspill fra en som kan se ting fra utsiden.

Melka går i sin helhet til osteproduksjon ved meieriet på Storsteinnes, en tankbilen henter melka fra gårdstanken hver 3. dag. Osteproduksjon krever ren og god melk uten lukt og smaksfeil. Det kjemiske innholdet, dvs. fett- protein- og laktose-innholdet, er viktig for kvaliteten på melka.

Friskere geiter

Året 2004 gjennomførte gården en vellykket sanering av hele besetningen i smittesaneringsprosjektet "friskere geiter". Gården sanerte for "byllesjuka" og viruset "CAE". Dette er sykdommer som de fleste norske geitbesetninger har, så vanlig at de nesten ikke har vært regnet som sykdom, allmenntilstanden er likevel nedsatt. Håpet er at geitene yter bedre etter saneringsprosjektet. Mer om prosjektet her: leine.no >>

Sommeren 2004 er det første kullet av friske geiter på sommerbeite i Oksfjord.

1.april 2006 starter en ny epoke på gården. Bjerkli gård gikk sammen med nabobruket Rydningen og startet Siida Samdrift. Lars og Vibeke, som overtok sitt saubruk samtidig som Pål og Wenche, fikk etter flere år med store rovdyrtap tildelt ei melkekvote for geit. Kvota var ikke så stor, men passet godt inn i en langsiktig plan ilag med Bjerkli. Samarbeidet mellom Lars og Pål Halvor startet egentlig da de som guttunger var med fedrene deres på gjerding, sauesanking og maskinfelleskap.

Selve melkeproduksjonen skjer i fjøset på Bjerkli, mens fjøset på Rydningen som var oppført på 1980-tallet fungerer som kje- og bukkefjøs. Vinteren 2006 har også 4 oksekalver hatt tilhold her. Kalver er ikke så kresne på fóret som geiter er - spillfór fra kjeene blir dermed utnyttet på en grei måte.

Driftsbygningen på
Rydningen fungerer bl.a. som kjefjøs.

Høsten 2005 ble deler av innredningen i fjøset på Rydningen skiftet ut og hele fjøset ble desinfisert på samme måte som hovedfjøset på Bjerkli under smittesaneringsprosjektet.

Rydningen er per i dag passiv deltager i samdrifta. Det er likevel svært nyttig å ha noen å diskutere ting med. Lars er kjent med næringa og flere syn på drifta er godt å ta med seg. Det er i hovedsak Bjerkli som tar seg av driftsplaner og det økonomiske ansvaret Siida Samdrift har.

I 2006 ble det kjøpt inn større melkekvote. Dette har gjort at vi har måttet bygge ut driftsbygningen på Bjerkli for å få plass til 170 melkegeiter. Vi bygger på dugnad, og Halvor er fremdeles med i drifta. Rådføring mellom gammel og ung er gull verdt.

I 2007 kjøpte vi et nedlagt saubruk i nabobygda Oksfjord. Denne gården har en god driftsbygning i tillegg til mye beite, ca. 2 000 da. I 2008 tar vi i bruk innmarksbeitet her og legger om til seterdrift om sommeren. Her vil vi satse på innleid hjelp, slik at vi kan styre hverdagen med jordarbeid og høya slik det passer oss.